HØRINGSINNSPILL TIL PROP. 1 S (2022-2023)
24.10 møtte Norges Fredsråd på muntlig høring i Stortingets utenriks- og forsvarskomité.
Norges Fredsråd, en paraplyorganisasjon for 19 fredsorganisasjoner, ønsker å komme med innspill på kapittel 118, samt gi innspill til muligheter for opplysningsarbeid i Norge rundt flere sentrale utenriks- og forsvarspolitiske spørsmål.
Norge står midt i en brytningstid. Vi har et naboland som har gått til en brutal, folkerettsstridig angrepskrig mot Ukraina, og vi står overfor store sikkerhetspolitiske utfordringer og tverrpolitiske omveltninger.
Regjeringen foreslår store kutt i bevilgningene til arbeidet med kjernefysisk nedrustning, og tilskuddsordningen som muliggjør at sivilsamfunnet kan arbeide med et sentralt sikkerhetspolitisk spørsmål i endring lyses ikke ut. Stadig underfinansiering av sivilsamfunnet har direkte konsekvenser for frivilligheten og på den kritiske opplyste samfunnsdebatten. Statlig tilskuddsordninger for opplysningsarbeid rundt fredspolitiske spørsmål utover atomvåpen og kjernefysisk nedrustning har ikke eksistert på flere år. Det har resultert i fravær av viktig informasjon fra sivilsamfunnet i Norge på sentrale samfunnsområder – en forutsetning for demokratiet.
Gode rammevilkår for sivilsamfunnsorganisasjoner bidrar til å styrke og sikre folkelig engasjement, som igjen bidrar til å drive frem nødvendige endringer.
Innspill til statsbudsjettet for 2023
Det bør gis støtte til følgende formål:
- Den øremerkede organisasjonsstøtten til de norske nedrustningsorganisasjonene må videreføres på samme nivå som i 2022. Dette sikrer stabilitet og forutsigbarhet for sivilsamfunnet i en viktig tid for vårt arbeid, som er særlig viktig i lys av hvordan vi har opplevd utviklingen i forvaltningen av tilskuddet til sivilsamfunnet. ICAN Norge, Norske leger mot atomvåpen og Nei til atomvåpens høringsinnspill kommenterer nærmere på dette i deres høringsinnspill.
- Tilskuddsordningen for nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet bør opprettholdes på minst samme nivå som i 2022 (15 millioner), og det må lyses ut midler med åpning for både norske og internasjonale søknader.
- En tilskuddsordning på minst 5 millioner som viderefører eller i større grad tilsvarer den tidligere støtteordningen “Opplysningsarbeid for fred”, altså andre tiltak for fred utover kjernefysisk nedrustning. Den bør ligge utenfor kapittel 118, og utenfor bistandsbudsjettet.
En slik tilskuddsordning muliggjør kraftig styrking av blant annet arbeid med:
- Koordinering og opplysningsarbeid om internasjonale reguleringer av autonome våpensystemer. I spørsmål knyttet til internasjonal rustningskontroll har Norge historisk vært en pådriver, og fravær av fremgang i arbeidet fordrer styrking av sivilsamfunnet så det arbeides over flere spor nasjonalt og internasjonalt.
- Koordinering og opplysningsarbeid om konsekvensene av konvensjonell opprustning og økt militarisering av Europa.
- Koordinering og opplysningsarbeid om sammenhengen mellom krig og konflikts påvirkning på klimakrisen. Dette vil blant annet understøtte António Guterres’ nylig budskap om at økt spenning i verden undergraver FNs arbeid på andre kritiske politikkområder.
- Folkedialogmøter med utgangspunkt i dokumenterte metoder for konfliktløsning og dialog, i lys av et økende polarisert ordskifte.
- Tiltak for å styker koordineringen av fredsorganisasjonene som bidrar til å sikre effektivt, kunnskapsdrevet og målrettet arbeid, på tvers av organisasjoner.
Bakgrunn for innspill
Norge har et sivilsamfunn med en unik mulighet til å løfte sentrale utfordringer ved konsekvensene av utviklingen i verden. Vi har en politisk historie som et solidarisk land med et tydelig fredspolitisk budskap, en sentral del av vår internasjonale politiske identitet. Regjeringen bør tvert imot styrke sivilsamfunnet, og gi oss muligheten til å jobbe over lengre tid med flere tematikker i en kritisk tid.
Historien har vist oss hvor viktig folkelig engasjement rundt politiske saker er. Med Norges internasjonale politiske profil og unike rolle når det kommer til fredspolitiske spørsmål, mener vi at et sterkt norsk sivilsamfunn bidrar til å styrke Norges rolle som en fredsnasjon nasjonalt og internasjonalt. Likeså, gjennom en kunnskapsbasert kritisk samfunnsdebatt bidrar sivilsamfunnet til å styrke norsk politikk.