Norges Fredsråd leverte 21. oktober innspill til behandling av ratifikasjon av tillegg til Roma-vedtektene om straffeforfølgelse av folkerettsstridig angrepskrig og kriminalisering av folkerettsstridig angrepskrig i norsk straffelov.
Vi lever i en brytningstid, hvor internasjonale normer og regler er under sterkt press. Norge har uttrykt at vi med vår plass i FNs Sikkerhetsråd vil jobbe for sterke internasjonale institusjoner og tydelige internasjonale rammeverk, som en del av vår langsiktige politikk for å fremme internasjonal fred og konfliktløsning. For en småstat representerer ratifikasjon av tillegg til Roma-vedtektene en mulighet til å bidra til å bygge opp under et internasjonalt regime som unektelig styrker sikkerheten og suvereniteten til alle land, også Norges.
De landene som har ratifisert tillegg til Roma-vedtektene inkluderer land med tilsvarende forpliktelser som Norge. Vi ser ikke en god grunn til at Norge ikke kan og bør ratifisere, og mener at Norge er i en unik posisjon til å styrke og skape en bredde i den internasjonale koalisjonen som jobber for å styrke og ytterligere legitimere den Internasjonale Straffedomstolen (ICC) sitt mandat.
Kampala- tillegget gir ICC jurisdiksjon til å også straffeforfølge aggresjonsforbrytelse, en fjerde kategori i tillegg til krigsforbrytelser, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Dette kom som et operativt tillegg til Roma-vedtektene i 2018.
En ratifisering av Kampala- tillegget vil således sørge for beskyttelse av norsk territoriell autoritet mot eventuelle aggressorer, i tillegg til at Norge fortsetter å støtte en progressiv forlengelse av ICCs handlingsrom og fredsbevarende arbeid. Det gir oss et verktøy for å operasjonalisere det eksisterende forbudet mot aggresjonskrig, og understøtter også kampen mot aggresjonskrig i mer utsatte områder verden rundt.
Bredere gir det også en mulighet til å vise at Norge vil ikke være delaktig i undergraving av ICC, selv om det innebærer et bredere mandat til ICC hvor vi risikerer at vi og våre allierte i større grad ettergås.
Norge har levd i dyp fred i flere tiår. Samtidig har verden sett hvor brutalt langt vi går i krig, også i nyere tid. I en stadig mer polarisert verden, hvor grensen mellom fred og krig blir vanskeligere å identifisere, hvor konflikter nærmer seg Norge, med en skarp teknologisk utvikling, er det svært viktig å jobbe for å kontinuerlig styrke internasjonale normer og regler.