Russlands atomvåpen

Skrevet av Ragnhild Tvergrov Skare.

Generell oversikt over russiske atomvåpen

Russland og USA har i dag omtrent like mange atomvåpen. De to landenes beholdning utgjør totalt ca. 90 prosent av verdens atomvåpen. Selv om Russlands totale antall har minket de siste årene har landet utført en omfattende modernisering og utbytting av våpnene de har, med våpen som er kraftigere og mer dødelige.

 

Dagens totale arsenal

Det totale arsenalet til Russland er på 6257 stridshoder i 2021, ifølge the Nuclear handbook. I dette er også medregnet 1760 atomvåpen som er for det meste intakte, men venter demontering. Av de omtrent 4500 resterende våpnene er 1600 strategiske stridshoder utplassert på ballistiske missiler og “heavy bomber” baser, mens 985 strategiske stridshoder og 1912 ikke-strategiske stridshoder er holdt i reserver. Russiske myndigheter har erklært at alle ikke-strategiske kjernevåpen er trukket ut av operativ tjeneste og lagret sentralt. 

 

Russland har som mål å bytte ut alle våpnene fra Sovjettiden innen midten eller slutten av 2020-tallet, og Putin meddelte i en tale i 2020 at 86 prosent av Russlands kjernefysiske triade nå består av moderne våpen. New START-avtalen, signert i 2010, har sørget for at det totale antallet atomvåpen har blitt redusert. På tross av dette bygger Russland nye ubåter, både reaktordrevne og konvensjonelle, nye fly, og nye våpensystemer, noe som gjør de nye våpnene mer effektiv og dødelige enn de gamle.

 

Den “kjernefysiske triade” blir brukt til å forklare det russiske strategiske atomvåpenarsenalet.

Triadens tre deler: 

  • landbaserte missiler (ICBMer) 
  • bomber og kryssermissiler som kan leveres fra fly 
  • ballistiske missiler (SLBMer) som kan fyres fra atomdrevne ubåter 

 

I norsk sammenheng er de atomdrevne ubåtene med ballistiske kjernefysiske missiler de av størst interesse for vår egen sikkerhet.

 

Atomdrevne ubåter med kjernefysiske våpen i korte trekk

  • Den russiske marinen har i dag 11 atomdrevne ubåter som bærer atomvåpen
  • Disse er delt inn i 3 kategorier
    • Delta IV (prosjekt 667BRDM): 6stk – Utplassert på Kolahalvøya – Yagelnaya Bay (Gadzhiyevo)
    • Delta III (prosjekt 667BRD): 1stk – Utplassert ved den russiske Stillehavsflåten på Kamchatka Halvøya. To ubåter av samme modell var angivelig pensjonert i 2018 og den gjenværende ubåten virker ikke til å være særlig aktiv.
    • Borey (prosjekt 955): 4stk i dag + 4stk under konstruksjon + 2 som skal bli kjøpt. Dette er den nyeste versjonen atomubåt som skal erstatte både Delta IV og Delta III på sikt. I dag er den første ubåten,Yuri Dolgoruki, og en til plassert ved Yagelnaya på Kolahalvøya og to ved Rybachiy nært Petropavlovsk. De neste båtene er ventet levert mellom 2020 og 2027 der fem skal bli en del av nordflåten og fem skal bli en del av stillehavsflåten.
  • Hver av ubåtene kan ha 16 SLBMer og hver SLBM kan ha flere MIRVer (flere stridshoder med selvstendige målsøk i sluttfasen)
  • Den estimerte totale kapasiteten til ubåtene i dag er på 816 stridshoder
  • Under START avtalen har det faktiske totale antallet atomvåpen blitt redusert til 625, da noen av missilene ikke bærer våpen til full kapasitet.

 

Atomvåpen på Kolahalvøya

For Norge er atomvåpnene plassert på atomdrevne ubåter på Kolahalvøya særlig relevant. I takt med at forholdet mellom Russland og vesten har forverret seg det siste tiåret, har den økte militariseringen fra begge parter også inkludert en fornying av atomvåpen som er lagret på Kolahalvøya, bare et par mil fra den norske grensen. Kolahalvøya er essensiell for russisk militær kapasitet i Arktis, og ved forsvar av eget territorium. 

 

Atomvåpnene som er lagret på Kolahalvøya er i hovedsak ment til bruk av atomubåtene Delta IV, som en del av nordflåten ved Yagelnaya Bay (Gadzhiyevo). 6 av de totalt 11 atomdrevne ubåtene i den russiske marinen som bærer atomvåpen er utplassert her. Til midten av 2020-tallet vil disse ubåtene være 6. generasjons ubåter produsert mellom 1985 og 1992, de skal etter planen erstattes av en ny klasse Borey ballistiske missil ubåter (se detaljer over).

 

De nåværende båtene har alle 16 interkontinentale missiler om bord av typen SS-N-23 som alle kan ha 6 kjernefysiske stridshoder hver, men trolig er dette begrenset til fire stykk i dag. Dette betyr at en ubåt kan ha maksimalt 96 stridshoder, men at det trolig ikke er mer enn 64. De er og utstyrt med SS-N-15 starfish til bruk mot andre ubåter og kan ha opptil 18 torpedoer. Til vanlig er alltid fem til seks av båtene klare for operasjonell bruk til enhver tid mens en til to er under vedlikehold.

 

Putin har siden han gikk inn i ny presidentperiode i 2012 oppgradert den militære og kjernefysiske kapasiteten i arktis. Utbygging av lasteplan, lagre og lignende infrastruktur for å kunne ha mer moderne og større ubåter er gjort ved basene på Kolahalvøya. 

 

I tillegg til Delta IV skal det være plassert to nye Borey ubåter på Kolahalvøya nylig. Hver Borei-klasse ubåt kan ha 16 RSM-56 Bulava missiler som hver har 6 til 10 kjernefysiske stridshoder.


Videre lesing om Russiske atomvåpen:

https://thebulletin.org/premium/2021-03/nuclear-notebook-russian-nuclear-weapons-2021/

https://thebarentsobserver.com/en/node/6814