Nobels fredspris 2015: Verdige kandidater

Etter uker med mer fokus på intern kran­gel i Nobel-komiteen enn på freds­pri­sen selv, er nå ende­lig medias opp­merk­som­het til­bake på et vik­ti­gere spor: Hvem vin­ner Nobels freds­pris i 2015? Freds­pris­vin­ne­ren kunn­gjøres fre­dag 9. okto­ber kl 11. Mens vi ven­ter, lan­se­rer vi her åtte kan­di­da­ter som vi mener er ver­dige vin­nere av en slik pris.

Article 9 Associa­tion
Artik­kel 9 i Japans grunn­lov er unik i et freds­frem­mende per­spek­tiv. Den fra­sier Japan ret­ten til å føre krig og til å ha mili­tære styr­ker på land og til havs, med ønske om å bidra til inter­na­sjo­nal fred basert på rett­ferd og orden. Artik­kel 9 har ikke blitt modi­fi­sert etter at den ble ved­tatt i kjøl­van­net av andre ver­dens­krig i 1945. Den nåvæ­rende regje­rin­gen har deri­mot tatt skritt for å legi­ti­mere mili­tær hand­ling via en ny tolk­ning av Artik­kel 9, blant annet etter press fra USA. Dette har møtt stor mot­stand i japansk sivil­sam­funn, og Article 9 Associa­tion ble stif­tet nett­opp for å kjempe for å iva­reta Japans grunn­lovs­fes­tede ansvar for ikke­vold, og er i år nomi­nert til freds­pri­sen for sitt arbeid. En freds­pris til orga­ni­sa­sjo­nen vil legge press på Japan for å bevare ikke­volds­pa­ra­gra­fen i en tid hvor den vur­de­res modi­fi­sert, samt hylle det 70 år lange japanske enga­sje­men­tet for å pro­mo­tere fre­de­lig konfliktløsning.

Novaya Gazeta
Den rus­siske avi­sen Novaya Gazeta og dens grunn­leg­ger og redak­tør Dmi­try Mur­a­tov er også blant favo­rit­tene for årets freds­pris. Til tross for trus­ler og alvor­lige angrep på både sine jour­na­lis­ter og nett­si­der, har Novaya Gazeta fort­satt sitt arbeid med å utfordre den poli­tiske utvik­lin­gen i Russ­land og omgi­vel­ser. I for­bin­delse med blant annet Russland-Ukraina kon­flik­ten, har avi­sen spilt en vik­tig rolle i å nyan­sere medie­bil­det i Russ­land. Mediene rap­por­te­rer i stor grad ensi­dig fra et rus­sisk per­spek­tiv, mens Novaya Gazeta også har inter­vjuet rus­siske sol­da­ter som inn­røm­met å ha gått inn i Ukraina for Russ­land. I en tid hvor mange for­hold i kon­flik­ten mel­lom Russ­land og Ukraina for­blir under­kom­mu­ni­sert, er det vik­tig at medie­ak­tø­rer set­ter fokus på det andre ikke våger ta opp. For et håp om fred i regio­nen, er det vik­tig å unngå ensi­dig skrem­sels­pro­pa­ganda og opp­byg­ging av fiende­bil­der. En fri presse og aktø­rer som Novaya Gazeta er her essen­si­elle. Til tross for det bidra­get uav­hen­gig rap­por­te­ring betyr for fred og rett­fer­dig­het, samt holde myn­dig­he­ter og andre ansvar­lig, har Nobels freds­pris så langt aldri blitt til­delt media.

WILPF
WILPF (Women’s Inter­na­tio­nal League for Peace and Free­dom) er ver­dens eldste kvin­ne­lige inter­na­sjo­nale freds­or­ga­ni­sa­sjon, etab­lert i 1915. Orga­ni­sa­sjo­nens 100-årsjubileum i år mar­ke­rer deres utret­te­lige inn­sats og mobi­li­se­ring for fred, sosial rett­fer­dig­het og bekjem­pelse av mili­ta­risme. Gjen­nom blant annet ned­rust­nings­pro­gram­met «Reaching Cri­ti­cal Will» som ble etab­lert i 1999, har WILPF til­rette­lagt for sivil­sam­fun­nets del­ta­kelse i ned­rust­nings­pro­ses­sene i FN. Med rap­por­te­ring, ana­lyse og lobby­virk­som­het har de vært sen­trale i å løfte debat­ten i FN så vel som i sivil­sam­fun­net for­øv­rig om det glo­bale mili­tære over­for­bru­ket og var en tyde­lig stemme i for­hand­lin­gene om Arms Trade Treaty. Deres vik­tige arbeid byg­ger på en for­stå­else av sik­ker­hets­kon­sep­tet hvor men­nes­ket set­tes i fokus, og ser økt våpen­han­del, krigs­pro­fi­te­ring og mili­tære løs­nin­ger på krig og kon­flikt som sær­skilte hind­rin­ger for fred og bære­kraf­tig utvikling.

Kathryn Bol­ko­vac
Kathryn Bol­ko­vac er nomi­nert for sin lang­va­rige inn­sats for å sette FN-personells over­grep i kon­flikt­so­ner på dags­or­den. I 1999 tje­neste­gjorde den ame­ri­kanske politi­be­tjen­ten i FNs freds­be­va­rende styr­ker i Bos­nia og Herzego­vina etter kri­gen på Bal­kan. Bol­ko­vac var inn­leid gjen­nom det bri­tiske sel­ska­pet DynCorp og ble etter kort tid vitne til sys­te­ma­ti­serte sek­su­elle over­grep av øst-europeiske jen­ter ned i 12-årsalderen, samt mennske­han­del, der over­gri­perne blant andre var enkelte av hen­nes kol­le­gaer i FN. Da Bol­ko­vac rap­por­terte om over­gre­pene til sine over­ord­nede, ble hun umid­del­bart ankla­get for å være men­talt usta­bil, og ble videre beskyldt for å ha for­fals­ket infor­ma­sjo­nen. Nor­ges Freds­råd mener Kathryn Bol­ko­vac er en meget ver­dig vin­ner av Nobels freds­pris på bak­grunn av hen­nes berøm­me­lige arbeid for å belyse makt­mis­bruk og over­grep i kon­flikt­so­ner, i til­legg til de svært uro­vek­kende kon­se­kven­sene pri­va­ti­se­ring av krigs­in­du­strien kan med­føre.

Edward Snow­den
Nok en gang er den ame­ri­kanske vars­le­ren Edward Snow­den nomi­nert til freds­pri­sen. I begrun­nel­sen for nomi­na­sjo­nen står det at Snow­dens bane­bry­tende avslø­rin­ger om ulov­lig ame­ri­kansk over­våk­ning, av både egen befolk­ning og andre lands stats­le­dere, har skapt en ny og ver­dens­om­spen­nende debatt som på sikt vil kunne bidra til en mer sta­bil og fred­full ver­dens­or­den. Ved å ansvar­lig­gjøre ame­ri­kanske myn­dig­he­ter for deres ulov­lige hand­lin­ger mener Nor­ges Freds­råd at Snow­den har bidratt til å bryte med den nor­men vi så ofte har bevit­net hva gjel­der ansvars­fra­skri­velse når urett blir begått. Som en kon­se­kvens har han selv betalt en høy per­son­lig pris, blant annet ved å bli tvun­get til å for­late sitt eget hjem­land for å unngå straffe­for­føl­gelse. Ved å avsløre ame­ri­kanske myn­dig­he­ters omfat­tende over­vå­king har han tyde­lig­gjort et krav om økt demo­kra­ti­se­ring og åpen­het fra myn­dig­he­te­nes side, og han har satt til­lit som en avgjø­rende fak­tor for fred på den inter­na­sjo­nale dagsorden.

Zai­nab Ban­gura
FNs spe­sial­re­pre­sen­tant for sek­su­ell vold i kon­flik­ter, Zai­nab Ban­gura, er også en av de som har utmer­ket seg i året som har gått. Som en del av arbei­det for å bekjempe bruk av sek­su­ell vold som et våpen i krig, har hun foku­sert på å redu­sere stig­maet og skam­men som knyt­tes til vold­tekt og andre for­mer for sek­su­ell vold. En pris til Ban­gura vil bidra til å sette kvin­ners sik­ker­het inter­na­sjo­nalt på agen­daen, og vil kunne gi et sårt løft til Sik­ker­hets­rå­dets Reso­lu­sjon 1325. For 15 år siden ble reso­lu­sjo­nen ved­tatt for å styrke kvin­ners rolle i det glo­bale arbei­det for fred og sik­ker­het. En freds­pris i denne reso­lu­sjo­nens ånd vil kunne gi ny giv til kam­pen for å fremme kvin­ners ret­tig­he­ter og sen­trale rolle i inter­na­sjo­nal freds­byg­ging, samt sikre økt bevisst­het rundt sek­su­ell vold i konfliktsituasjoner.

Sets­uko Thur­low
70 år etter bom­bin­gen av Hiro­shima og Naga­saki eksis­te­rer det fort­satt ikke et inter­na­sjo­nalt for­bud mot atom­vå­pen. I dag er sjan­sen for at et atom­vå­pen skal gå av, enten med inten­sjon eller ved et uhell, større enn under den kalde kri­gen. Den japanske antiatom­vå­pen­ak­ti­vis­ten Sets­uko Thur­low er en av de som blir truk­ket frem i for­bin­delse med årets Nobel­pris. Thur­low var 13 år gam­mel da bom­ben “Little Boy” ble slup­pet over hjem­byen Hiro­shima, 6. august 1945. Sam­men med orga­ni­sa­sjo­nen Hibakusha arbei­der hun for å opp­lyse ver­den om de kata­stro­fale kon­se­kven­sene av atom­vå­pen, og kjem­per for at ingen noen gang må opp­leve det hun har måt­tet gå gjen­nom. En freds­pris til dette vik­tige arbei­det vil hedre ofrene 70 år etter tra­ge­dien, og poten­si­elt være det som skal til for å få mer fart på de inter­na­sjo­nale for­hand­lin­gene om et forbud.

Richard Falk
I en tid hvor for­svars­bud­sjet­tene frem­de­les er sky­høye og inter­na­sjo­nal våpen­han­del blomst­rer, er mili­tær ned­rust­ning essen­si­elt for å redu­sere antall vol­de­lige kon­flik­ter og kri­ger i ver­den. Mas­siv og ure­gu­lert våpen­han­del er en av hoved­fak­to­rene til at både mindre og større vol­de­lige kon­flik­ter opp­står og ved­va­rer, spe­si­elt etter­som utvik­lings­land i økende grad er på mot­ta­ker­si­den i den inter­na­sjo­nale våpen­han­de­len. Blant årets freds­pris­kan­di­da­ter fin­ner vi flere enkelt­per­soner og orga­ni­sa­sjo­ner som arbei­der for glo­bal ned­rust­ning, deri­blant ame­ri­kanske Richard Falk. Falk er i år nomi­nert for sju­ende gang, og har lang farts­tid som for­kjem­per for ned­rust­ning samt et inter­na­sjo­nalt atom­vå­pen­for­bud. I en alder av 84 år er han frem­de­les aktiv i sitt utret­te­lige arbeid for en retts­lig ver­dens­or­den som tar avstand fra bruk av mili­tær makt.

Blant årets nomi­nerte fin­ner vi mange tyde­lige stem­mer og vik­tige for­kjem­pere for en tryg­gere og fre­de­li­gere ver­den. Med fokus på områ­der som ned­rust­ning, ytrings­fri­het, avskaf­felse av atom­vå­pen og stans av sek­su­ell vold i krig gjør de nevnte kan­di­da­tene en stor inn­sats innen­for freds­po­li­tiske saks­felt i tråd med Alfred Nobels tes­ta­mente. Alle står over­for store utford­rin­ger, og et økt fokus som en følge av en freds­pris, vil hjelpe dem i deres vik­tige arbeide i tiden som kom­mer. Der­for håper vi i Nor­ges Freds­råd at Nobel­ko­mi­teen ten­ker lang­sik­tig og tør å gi pri­sen til en aktør som alle­rede har gjort, men også vil gjøre en bety­de­lig for­skjell for fred i fremtiden.