Baseavtalen kan øke den militære opptrappingen i nord

Norges Fredsråd avholdt 11. mai 2021 digitalt representantskapsmøte.  Dette er en felles uttalelse.

Mandag 10. mai la en amerikansk atomubåt til kai ved sivil havn i Tromsø. Lokalbefolkning protesterer, og reagerer på manglende demokratisk prosess, økt trusselfare, og fravær av beredskap ved en atomulykke. Grøtsund havn på Tønsnes er nå blitt en av to anløpshavner i Norge for NATOs reaktordrevne fartøy. 

 

Norge har også undertegnet en ti-årig baseavtale med USA den 16. april. Avtalen har bred støtte i Stortinget, og vil sannsynlig bli vedtatt til høsten. 

 

Avtalen gjelder «omforente områder» – i denne omgang; flyplassen Rygge, Sola, Evenes og orlogsbasen Ramsund. Det er i avtalen tatt forbehold om at tilsvarende områder kan avtales opprettet andre steder i landet. 

 

Øving, trening, og tilstedeværelse på de fire angitte områdene, hvor drift, logistikk, velferdstjenester og vakthold vil utføres av amerikansk personell og etter amerikansk lov- og avtaleverk. I området rundt basene vil eksterritorialrett gjelde for amerikanske borgere og soldater. Dette svekker norsk suverenitet. 

 

Baseerklæringen fra 1949 skulle hindre stasjonering av fremmede styrker på norsk jord så lenge landet ikke var utsatt for angrep eller trussel om angrep. Den gang ønsket ikke norske myndigheter at Norge skulle framstå som et oppmarsjområde mot Sovjetunionen. 

 

Norges Fredsråd mener avtalen undertegnet 16.april i år øker faren for krig og konfrontasjoner, og gir økt militarisering av nordområdene. 

 

– Norges Fredsråd sitt representantskapsmøte 2021