Hvordan påvirker valg i USA norsk utenriks- og forsvarspolitikk?

Webinar: Her er debatten på vimeo, som podkast kan den høres på Soundcloud, Spotify og Apple Podcast.

Det er ikke godt å vite hvem som kommer seirende ut av valget i USA 3. November. Verden og USA ser annerledes ut nå, enn den gjorde for tre uker siden. Verden for tre uker siden var også noe annet enn den var for fire år siden.

En president og 35 senatorer skal velges eller gjenvelges.

Så hva betyr dette for norsk utenriks- og forsvarspolitikk? Hva betyr dette for oss som er “NATO i nord”? Norge er en av grunnleggerne av NATO, og eksplisitt i våre forsvarspolitiske valg er at vi er avhengig av de sikkerhetspolitiske garantiene USA gir gjennom vårt transatlantiske samarbeid. Etter påsken fikk vi forslag til ny Langtidsplan for Forsvaret for perioden 2021-2024.

Arbeidet med nedrustning og ikke-spredning av atomvåpen går også krevende tider i møte. INF-avtalen (Intermediate-Range Nuclear Forces Treaty), som har regulert mellomdistanserakettene til USA og Russland, falt i 2019. Konflikten truer med å påvirke New Start-avtalen som utløper i 2021. Pessimisme råder opp mot tilsynskonferansen til Ikke-spredningsavtalen (NPT), Iran anriker igjen uran, atommaktene i Asia ruster opp, og USA trekker seg i økende grad ut av internasjonale arenaer for dialog.

22. April inviterte vi til webinar på Zoom.

Mange perspektiver måtte kobles sammen, så vi var ekstra glad for at vi hadde med oss:

Ordstyrer: Hedda Bryn Langemyr, daglig leder for UTSYN- Forum for utenriks og sikkerhetspolitikk.

Panelister:
Hilde Restad, førsteamanuensis ved Bjørknes Høyskole og forsker på amerikansk politikk.
Oberst Terje Bruøygard, tidligere sjef for Telemark bataljon og kommende seksjonssjef for planavdelingen til Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH).
Henrik Syse, moralfilosof og forsker ved PRIO, Professor ved Bjørknes Høyskole og nestleder i Nobelkomiteen.
Torgeir Fjærtoft, seniorrådgiver og forsker i Utenriksdepartementet.