13. februar avgir Stortingets utenriks- og forsvarskomité sin innstilling i Prop 1. S (2018-2019) Utredning om Traktaten om forbud mot kjernevåpen (Forbudstrakten). Her er sakssiden, og under er vårt skriftlig innspill.
Norges Fredsråd, paraplyorganisasjon for 15 fredsorganisasjoner, takker Stortingets utenriks- og forsvarskomité for muligheten til å gi innspill om Prop. 1 S (2018-2019) Utredning om Traktaten om forbud mot kjernevåpen (Forbudstraktaten).
Mangler ved regjeringens utredning av Forbudstraktaten
Vi motsetter oss den kategoriske avvisningen av Norges mulighet til å tilslutte seg forbudstraktaten, og etterspør klare føringer fra Stortinget om Norges rolle videre internasjonalt i arbeidet for nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet. Utredningene fra Folkerettsinstituttet (se liste) viser at det ikke strider med Norges NATO-medlemskap å tilslutte seg forbudstraktaten (Folkerettsinstituttet 2018a: 11-24), ei heller vil et slikt forbud mot atomvåpen kansellere ut mulighetene for å jobbe for generell nedrustning og ikke-spredning (Folkerettsinstituttet 2018b: 1). Her anerkjenner vi Norges arbeid med verifikasjon av kjernefysisk nedrustning.
Norges Fredsråd, som partnerorganisasjon til ICAN, stiller oss også bak Norske Leger mot Atomvåpen (NLA) og ICAN Norge sine innspill og grunnlagsdokumenter til denne høringen. Ellers viser vi konkret til grunnlagsdokumentet fra NLA: “Mangler ved regjeringens utredning om FN-traktaten som forbyr atomvåpen” i sin helhet.
Norges Fredsråd ber utenriks- og forsvarskomiteen om å:
- Be regjeringen om ny og uavhengig utredning om konsekvensene av Norges tilslutning til forbudstraktaten.
- I mellomtiden, be om en forklaring fra regjeringen om hva kjernefysisk nedrustning som del av norsk sikkerhetspolitikk innebærer utover verifikasjon, og hvordan Norge konkret møter sine forpliktelser til nedrustning.
- Be regjeringen om å ønske forbudstraktaten velkommen og delta som observatør på statspartsmøtene. Regjeringens utredning bekrefter at norsk tilslutning til atomvåpenforbudet er et politisk spørsmål, og da er det svært viktig å følge den politiske utviklingen på feltet tett.
- Fremme folkeopplysning om kjernefysisk nedrustning og faren med atomvåpen
Bakgrunn for vår posisjon
Verden beveger seg i feil retning når det kommer til nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet. Flere nøkkelavtaler som har bidratt til relativ forutsigbarhet fra atomvåpenstatene er enten på vei til å ryke, eller er allerede utgått. ABM-avtalen (Anti-Ballistic Missile Treaty) falt sammen allerede i 2002. I oktober 2018 varslet USA at de trekker seg ut av INF-avtalen (Intermediate-Range Nuclear Forces Treaty), og fristen for Russland for å imøtegå kravene satt av USA løper ut nå i februar. Konflikten rundt INF truer med å påvirke New Start-avtalen som utløper i 2021. Samtidig motarbeides nedrustningsavtaler mellom henholdsvis USA og Iran, og USA og Nord-Korea. Atommaktene i Asia ruster opp.
Vi snakker ofte om en ny kald krig, men sannheten er at med den teknologien vi har i dag ikke kan vite hvordan endringer i verdensordenen vil manifestere seg. Vi opplever store endringer i internasjonal politikk, hvor Norge, med vårt historisk og geografisk nære forhold til Russland, knytter stadig tettere bånd til USA. Spørsmål om vi er tjent med avskrekking som militær strategi, et gjengs argument mot forbudstraktaten, er et sidespor. Atomvåpen er ulovlig, og alt tyder på at vi er på vei
inn i et nytt atomvåpenkappløp. Det er dramatisk at de ni atomvåpenstatene og deres allierte ikke følger opp ikkespredningsavtalen (NPT). Nesten samtlige land moderniserer og effektiviserer sine kjernevåpen og transportsystemer, mens paragraf 6 i NPT pålegger atomvåpenstatene å ruste ned. Dette gir en enda større grunn å støtte opp om en bindende traktat.
Vi trenger styrende internasjonale dokumenter med bred tilslutning, som bidrar til å styrke normen mot atomvåpen nasjonalt og internasjonalt. Kun slik kan vi igjen intensivere arbeidet for nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet. Utredningen viser til at det er «delte meninger om traktaten er et hensiktsmessig instrument for å nå målet om en verden uten kjernevåpen». Delte meninger redder ikke liv og bringer oss ikke til en sikrere verden. Stortinget må få informasjonen den trenger til å fatte beslutninger på vegne av våre barn og fremtidige generasjoner.
Oslo, januar 2018
Illustrasjon: Flu Hartberg
Oppdatert: Innstilling