Mer NATO i nord er å be om bråk

Ikke uventet var den spente relasjonen mellom Russland og nabolandene hovedfokus for Kirkeneskonferansen som nylig gikk av stabelen. Samtidig har folk-til-folk samarbeid fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden, ikke minst på grunn av Norges Fredsråds kåring av Cecilie Hansen, ordfører i Sør-Varanger, som månedens fredsprofil. Mens utenriks- og forsvarsministeren nekter å strekke ut sine hender til vår nabo i øst, mener vi at dialog og relasjonsbygging på tvers av grenser er avgjørende.

Utenriksminister Børge Brende på Kirkeneskonferansen 2015. Foto/ Eskil Grendahl Sivertsen, UD
Utenriksminister Børge Brende på Kirkeneskonferansen 2015. Foto/ Eskil Grendahl Sivertsen, UD

Kirkeneskonferansen er en viktig møteplass for utenrikspolitikk og nordområdepolitikk, med en rekke foredragsholdere fra både Norge og Russland tilstede. Utenriksminister Børge Brende innledet konferansen med å erklære at man må stå sammen om de restriktive tiltakene mot Russland, selv om det svir også for oss selv. 

– Det Russland vi har grense til bare noen kilometer herfra, er også det Russland som bruker militær makt mot sitt nabofolk i Ukraina. Norge kan ikke akseptere en slik politikk. Vi må ta avstand fra Russlands handlinger, uttalte Brende.

Norges Fredsråd er enige i at Russland på mange områder utøver en uholdbar politikk, men det betyr allikevel ikke at vi behøver å fremprovosere unødvendig irritasjon. 

NATOs vinterøvelser som svar på Putins politikk

I kjølvannet av Ukraina-krisen ble NATOs militære infrastruktur utvidet lenger østover mot de russiske grensene. Under toppmøtet NATO Summit 2014, ble det bestemt at NATO-landene skulle øve mer på kollektivt forsvar i land som grenser mot Russland, og fortsette med vinterøvelser i Nord-Norge. Senest onsdag ble det kjent at forsvarsalliansen takker ja til tilbudet fra forsvarsminister Ine Eriksen Søreide om å arrangere høyprofiløvelse i Norge 2018, i regi av NATO.

Det er ikke akkurat overraskende at russiske myndigheter har tolket disse utvidelsene som en trussel, og vi tror at dess tettere NATO er på den russiske grensen, desto kvassere holdninger vil vi møte fra russisk side i tida som kommer.

– Norge står rede til å gjenopprette normale forbindelser med Russland dersom russiske myndigheter legger om kursen, respekterer folkeretten, overholder Minsk-avtalene og bidrar til tillitsbygging. Men heller ikke før, erklærte utenriksministeren under Kirkeneskonferansen.

Brende har de siste månedene påpekt at det norske forsvaret er ufullstendig og lite. Han mener at tette bånd til NATO er særdeles viktig dersom Russland skulle gå til angrep som oss. 

Fredsrådet velger å tolke det motsatt. Hva om NATOs tilstedeværelse nettopp bidrar til at Russland føler seg truet og dermed blir en større trussel for Norge? Hvor tjent er Norge med en sterk NATO tilstedeværelse i nord og provoserte russere over grensen? Svært lite i en kommende tid hvor samarbeid med Russland er en nødvendighet.

 Sikkerhet i Nordområdene

I 2012 skrev daglig leder i Norges Fredsråd, Hedda Langemyr, en artikkel om sentraliteten av Nordområdene i tiden som kommer, da knyttet til innkjøpet av jagerflyene. – I en verden preget av økende knapphet på naturressurser er det ventet at Nordområdene vil bli stadig viktigere, men også en potensiell kilde til konflikter, kriminalitet og miljøutfordringer, påpekte Langemyr.

Med de store marine- og petroleumsressursene som finnes i vårt land, vil både nordområdepolitikken og Norges sikkerhetspolitikk måtte endre kurs for å kunne møte utfordringene i tiden som kommer.

Potensielt kan klimaendringene forandre de grunnleggende forutsetningene for økonomisk samkvem og utvinning av ressurser i Nordområdene. Nordøstpassasjen er spådd å bli åpen for skipsfart i stadig større deler av året, og Polhavet kan bli seilbart. Det kartlegges stadig større forekomster av olje og gass i arktiske strøk, samtidig er marine ressurser i Barentshavet og nordlige farvann blitt stadig viktigere. Det internasjonale fokuset på Nordområdene vil som en konsekvens av alt dette øke i styrke. I tillegg til ressursforvaltning og miljøpolitikk, vil Nordområdepolitikken i stigende grad handle om sikkerhetspolitikk og suverenitet. 

Sivilt samarbeid og dialog

Å opprettholde et samarbeid med vår nabo i øst blir dermed i tiden fremover desto mer avgjørende. Fredsrådet mener i denne sammenheng at det sivile folk-til-folk samarbeidet mellom Nord-Norge og Russland er ekstremt viktig for regionen. Vestlige sanksjoner når Russland bryter internasjonal rett må ikke gå på bekostning av dialog og tillitsbygging – det er lov å ha to tanker i hodet samtidig.

Fredsrådet kåret nylig Cecilie Hansen, ordfører i Sør-Varanger, til månedens fredsprofil på bakgrunn av dette. Folk-til-folk initiativ og organisasjoner som sikrer god kontakt og dialog med russisk side på grasrotnivå, viser en brobyggende handlekraft og evne til å tenke fremover. 

Putins politikk er utvilsomt svært hissig og kampviljen er merkbar. Det betyr derimot ikke at Norge må svare med samme mynt og bidra videre til et rustningskappløp i nord. Det er nå ekstra viktig å videreføre de sivile samarbeidene som bidrar til relasjonsbygging og dialog over grensen. Til tross for at det kan virke som regjeringen har mistet gangsynet i disse politisk krevende tider, håper Fredsrådet at de også kan se verdien av slike samarbeid.