Stem for en bedre bosettingspolitikk!

Det mas­sive fol­ke­lige enga­sje­men­tet vi har sett i de siste dagene angå­ende mot­ta­gel­sen av flykt­nin­ger i Norge, er et sterkt bevis på at det norske folk ønsker å bidra i til­rette­leg­gin­gen av en mer human og mindre luk­ket asyl­po­li­tikk. Det vi tren­ger nå, er spe­si­fikke for­slag og løs­nin­ger for hvor­dan kom­mu­ner kan øke sin kapa­si­tet til å ta imot flere flykt­nin­ger. Kom­mu­nene tren­ger å utvikle mer effek­tive sys­te­mer og fore­tak for å møte det økende pres­set. Det er også en rekke ting som du, både som enkelt­per­son og vel­ger i årets kom­mune­valg, kan gjøre for å fremme slike løsninger.

Bunn-20-generelt

De 20 kom­mu­nene som har ved­tatt å ta inn fær­rest flykt­nin­ger per 1000 inn­byg­ger i 2015

Gene­relt ser vi en posi­tiv trend i kom­mu­ne­nes vilje til å ta imot flykt­nin­ger. Tall fra 2015 viser at de kom­mu­nene som har tatt inn flest flykt­nin­ger per inn­byg­ger de siste tre årene er rela­tivt små kom­mu­ner med under 2000 inn­byg­gere. På topp fin­ner vi Lav­an­gen, som med sine 1014 inn­byg­gere har ved­tatt å ta imot 20 flykt­nin­ger per 1000 inn­byg­ger i 2015. Oslo kom­mune lig­ger deri­mot blant de dår­ligste, og indi­ke­rer at de ikke er vil­lige til å ta imot mer enn 0,82 flykt­nin­ger per 1000 inn­byg­ger i 2015. Det er ikke engang én flyktning.

Andre kom­mu­ner har tatt finans­mi­nis­te­ren på ordet og nek­ter å ta imot flykt­nin­ger i det hele tatt. Flere kom­mu­ner mang­ler infor­ma­sjon på hvor mange flykt­nin­ger de fak­tisk har bosatt, noe som stort sett gjel­der de kom­mu­nene som har stilt seg nega­tive til anmod­nin­ger fra Imdi. Så langt i 2015 har 232 kom­mu­ner sagt ja til å bosette det antall flykt­nin­ger de har blitt bedt om. Dette betyr at rundt halv­par­ten av norske kom­mu­ner ikke har gjort det.

Norge er et av få land i Europa som lar kom­mu­nene selv bestemme om de ønsker å bosette flykt­nin­ger. Dette gir fri­het, men også ansvar til kom­mu­nene. En grunn til at mange er kri­tiske til å ta imot flere flykt­nin­ger i Norge er at vi i dag har flere tusen flykt­nin­ger som ikke enda er bosatte. Dette blir igjen begrun­net med at de ikke har kapa­si­tet til å ta imot flere flykt­nin­ger, en dår­lig argu­men­ta­sjon når man ikke enga­sje­rer seg i til­tak som kan øke kapa­si­tet. Kom­mu­nale grep som kan tas for å for­bedre både kapa­si­tet og evne til å ta imot flykt­nin­ger dreier seg hoved­sak­lig om å effek­ti­vi­sere boset­nin­gen. I Dan­mark fin­ner vi et sys­tem som påleg­ger regio­ner å ta imot et visst antall, altså hvor fyl­kene selv for­de­ler antal­let flykt­nin­ger på kom­mu­nene. Dette ville fjer­net den ret­ten kom­mu­nene har til å reser­vere seg mot fore­spørs­ler om mot­tak av flykt­nin­ger, sam­ti­dig som det inn­e­bæ­rer en beva­ring av lokaldemokratiet.

Den vik­tigste effek­ten av dette kan bli en merk­bar for­kor­telse i vente­tid for boset­ting for flykt­nin­gene. Kom­bi­nert med en slik struk­tur­po­li­tisk end­ring bør også drif­ten av asyl­mot­tak revur­de­res. Gjen­nom­snitt­lig vente­tid i Norge er 9 måne­der, og det hev­des fra flere hold at det hel­ler er mang­lende vilje enn evne som skyl­des den trege boset­tin­gen. Dette er ikke bare frust­re­rende for den som ven­ter på å bli bosatt, men det er ikke økono­misk nyt­tig og gag­ner ikke den enkelte kom­mune. Pro­ble­ma­tik­ken med fra­flyt­ting fra kom­mu­ner i ytter­kan­tene av lan­det for­ster­ker også beho­vet for et tyde­lig skifte i asyl­po­li­tik­ken som ska­per for­ut­sig­bar­het for den enkelte asyl­sø­ker og kommune-Norge. Tje­neste­til­bu­det til og boset­ting av meng­den arbeids­inn­vand­rere som hvert år kom­mer til lan­det synes å gå smerte­fritt til sam­men­lig­ning. Det bør der­for fore­tas en styr­king av retts­ver­net til asyl­sø­kere som sør­ger for at de blir behand­let med samme men­neske­verd og for­ut­sig­bar­het som andre i dette lan­det. En åpen dia­log med orga­ni­sa­sjo­ner og fore­tak som job­ber med asyl­sø­kere, for blant annet inte­gre­ring og opp­læ­ring, er res­sur­ser som kom­mu­ner kan ta nytte av og sam­ar­beide med.

Fin­ner du ut at kom­mu­nen din ikke føl­ger opp ansva­ret sitt for mot­tak og boset­ting, sett i gang en under­skrifts­kam­panje. Kommmune­sty­ret må behandle saken om den får 300 under­skrif­ter fra inn­byg­gere i din kom­mune eller 500 på fyl­kes­nivå. Ser du et tomt lokale i byen din, spør kom­mu­nen din om det kunne blitt et mot­tak for folk som tren­ger det. Ikke minst; stem på repre­sen­tan­ter som vil vise soli­da­ri­tet, med­men­nes­ke­lig­het og handle­kraft for din kom­mune og ansva­ret den har i tiden frem­over. Bruk høs­tens valg til å vise at tiden er inne for å vise at Norge – både by og bygd – er vil­lig til å gjøre en innsats!