Den 30. mars kunne NTB melde at Norge anerkjenner Syria som en suveren stat med president Bashar al-Assad som landets statsoverhode. Statssekretær Marit Berger Røsland understreker at dette har vært Norges holdning hele veien, og at det dermed ikke er noe nytt over dette.
Her kan det være verdt å stille noen spørsmål. Røsland sier følgende på regjeringens hjemmesider:
Da den daværende norske regjeringen ga støtte til den syriske nasjonalkoalisjonen i 2012, var dette uttrykk for at man anså Nasjonalkoalisjonen som en legitim representant for det syriske folk. Samtidig ble det gjort klart at dette ikke innebar noen anerkjennelse i folkerettslig forstand.
Hvor dette ble «gjort klart» er det ikke godt å vite. Det kom i alle fall ikke klart fram i uttalelsen[1] hun viser til. Dessuten var ikke dette ordbruken fra daværende utenriksminister, Espen Barth Eide i 2012. Da het det seg at SNC var «den legitime representanten», og ikke bare én legitim representant blant mange. Dette er en vesentlig forskjell, og det er godt å se at dette endelig blir oppklart offentlig etter 5 års krig.
La det være sagt: Assad-regimet er skyldig i grusomme forbrytelser og menneskerettighetsbrudd. Deres fullstendige forakt for sivile liv, bruk av tortur, utsulting og terrrorbombing, bør fordømmes av alle. Det er lite trolig at man vil se en ekte og varig fred i framtida, dersom det ikke foretas omfattende reformer. Det vil være en ufattelig tragedie om Syrias særegne etniske og kulturelle mosaikk ødelegges for alltid av denne grusomme krigen.
Regjeringens stadfestelse av Syrias suverenitet bør likevel få reelle konsekvenser. Dersom Norge for alvor nå har anerkjent Syria som en suveren stat med Assad som landets statsoverhode, betyr det at Norge i folkerettslig forstand må behandle Syria slik man behandler andre FN-medlemmer. Folkeretten er basert på prinsippet om at alle stater er suverene. Altså – det er ikke lov for stater å krenke andre staters territoriale integritet. I FN-pakten, det øverste dokumentet i moderne internasjonal rett, slås det ettertrykkelig fast at «Alle medlemmer (…) i sine internasjonale forhold [skal] avholde seg fra trusler om eller bruk av væpnet makt mot noen stats territoriale integritet eller politiske uavhengighet». I 1970 understreket FNs generalforsamling dette i en ny erklæring om forholdet mellom verdens stater. Der kan vi lese følgende:
Ingen stat eller gruppe av stater har rett til å intervenere, direkte eller indirekte, uansett grunn, i de interne eller eksterne anliggende hos en annen stat. Følgelig er all væpnet intervensjon og alle dens politiske, økonomiske og kulturelle elementer, i strid med internasjonal rett.[2]
Men hva har Norges politikk overfor Syria vært? Fra 2012 har vi deltatt i USAs og EUs økonomiske sanksjonsregime mot landet. Disse sanksjonene har siden blitt fornyet og utvidet flere ganger, og i høst slo en lekket intern FN-rapport fast at disse forhindrer at internasjonal hjelp når fram til sivile syrere, i tillegg til at prisene på en rekke basisvarer har skutt i været.[3] Det er selvsagt ikke slik at Norge hadde noen omfattende handel med Syria før 2012, men man sender like fullt et politisk signal med å støtte et sanksjonsregime som potensielt har gjort vanlige syreres liv mye verre enn de kunne vært.
Dette er ikke den eneste delen av Norges Syria-politikk. Siden mai 2016 har 60 norske spesialsoldater vært stasjonert i Jordan for å trene «syriske opprørsgrupper» som skal slåss mot IS i Syria. «Om nødvendig» skal de norske soldatene kunne følge dem inn på syrisk territorium. Dersom vi tar FN-pakten og den overnevnte erklæringen fra Generalforsamlingen på alvor, er dette et klart brudd på Syrias suverenitet som medlemsland i FN. Følgelig protesterte selvsagt også Syrias regjering på den norske beslutningen. Regjeringen, representert ved Børge Brende, nøyde seg med å bemerke at dette var «forutsigbart». Utenriksdepartementet innrømte på sin side at dette kunne være «noe kontroversielt».[4]
Det er betenkelig at en småstat som Norge fører en slik intervensjonistisk utenrikspolitikk uten et klarere folkerettslig mandat. Som en liten stat uten stormaktstatus er vi tjent med en sterk internasjonal rett som sikrer små stater mot overgrep fra større stater. Innblanding i staters indre anliggender bør derfor skje gjennom klart definerte mandater fra internasjonale organer med legitimitet til å avgjøre dette. En hver uthuling av folkeretten kan potensielt skape svært farlige presedenser.
Norges Fredsråd har ved flere anledninger forsøkt å stille spørsmål til det norske bidraget i Syria. Disse kan leses på våre hjemmesider.[5] I februar i år fikk vi omsider svar fra forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. Her slo hun fast at UD hadde gjort en «grundig vurdering av det folkerettslige grunnlaget», og begrunnet dette med at Norge gjennom den USA-ledede «koalisjonen» mot IS, forsvarer Irak mot IS.
Vi mener dette er en svak og ullen begrunnelse. For det første har ikke Irak bedt om at noen land skal krige i Syria. Ingen resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd har utnevnt noen «koalisjon», og enda mindre erklært at Syrias suverenitet over egne grenser er opphevet. Koalisjonens krig i Syria, både bombingen og støtte til syriske opprørsgrupper, er noe USA og allierte har gitt seg selv retten til på egenhånd. I Norge har det dessuten vært umulig å få klarhet i hvilke grupper vi støtter, eller om disse respekterer våpenhvilene i landet. Det siste spørsmålet ble ansett som «ikke relevant» i svaret vi fikk fra forsvarsministeren.[6] Det er et gjennomgående problem i norsk utenrikspolitikk at vital informasjon forbeholdes små og lukkede rom.
Mandag 27. mars ble det klart at den norske regjeringen utvider vårt militære bidrag til krigen mot IS med ett år.[7] Debatt i offentligheten har vært nærmest fraværende, både i mediene, men også i Stortinget – vårt høyeste folkevalgte organ. Dette betyr altså at norske soldater i ytterligere 12 måneder skal befinne seg i Jordan for å trene væpnede grupper norske velgere ikke får vite noe om.
Norges Fredsråd mener det er bra at regjeringen nå understreker Syrias suverenitet og tydeliggjør hvem de mener er landets legitime regjering. Vi håper dette også vil innebære et skifte i norsk Syriapolitikk – bort fra å støtte USA-koalisjonens alenegang overfor landets suverene rettigheter som medlem i FN, og heller setter kreftene inn på humanitært arbeid og støtte til internasjonal mekling mellom partene i den brutale borgerkrigen.
[1] https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nasjonalkoalisjonen_syria/id709541/
[2] http://www.gibnet.com/library/un2625.htm
[3] http://www.independent.co.uk/voices/syria-syrian-war-us-eu-sanctions-bashar-al-assad-patrick-cockburn-a7350751.html
[4] http://www.vg.no/nyheter/utenriks/terrorisme/syria-refser-norge-fordoemmer-beslutning-om-aa-sende-norske-spesialstyrker-til-syria/a/23674920/
[5] https://www.norgesfredsrad.no/norske-bidraget-koalisjonen-isil/
[6] https://www.norgesfredsrad.no/wp-content/uploads/2017/01/Svarbrev-til-Norges-Fredsrad.pdf
[7] https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/kampenmotisil/id2545431/
Se flere lenker her:
Militærekspert: Uklokt av Norge å støtte syriske opprørere