Det er stor forskjell fra å gi en pris som er vanskelig å kritisere, til å gi en pris for å blidgjøre kritikerne, mener Norges Fredsråd i dagens papirutgave av VG.
Hedda Langemyr, Norges Fredsråd
Per Høyland, Norges Fredsråd
I kronikken ”En god, men harmløs fredspris” antyder Mah-Rukh Ali at Nobelkomiteen, ledet av Thorbjørn Jagland, har brukt årets fredspris til å blidgjøre sine kritikere. Større kontroverser og diskusjoner har ikke funnet sted i etterkant av annonseringen. Årets pris er lite kontroversiell sett fra et vestlig perspektiv, men det er verdt å merke seg at både Malala og Satyarthi skaper diskusjoner i sine respektive hjemland.
Selv om årets prisutdeling beskrives som lite kontroversiell kan ikke det samme sies om Nobelkomiteen. Norges Fredsråd mener dagens sammensetning, med sentrale forhenværende politikere, undergraver komiteens uavhengighet. Norske sikkerhetspolitiske og økonomiske interesser må holdes på avstand når den verdige kandidaten skal kåres.
Kronikkforfatteren hevder Nobelkomiteens tildelinger under Jaglands ledelse har nærmet seg selve kjernen av fredsbegrepet. Det er flere eksempler på at dette ikke er tilfellet. I 2009 ble prisen tildelt Barack Obama til tross for at presidenten ledet verdens største militære organisasjon. I 2012 fikk EU prisen som en takk for stabiliteten på kontinentet etter krigen, til tross for at EU på daværende tidspunkt utarbeida fasilitering av våpenhandel mellom medlemsland i stor skala. I begrunnelsene for tildelingene finner vi referanser til fredsarbeid og Alfred Nobels testamente, men det betyr ikke at tildelingene har vært i tråd med dem. For at en kandidat skal være en verdig mottaker av Nobels fredspris bør det begrunnes ut fra et reelt engasjement for fred. Malala og Satyarthi ofrer begge svært mye i kampen for barns rett til utdanning og et liv som frie individer, og fortjener honnør for sitt arbeid, men en menneskerettighetspris ville truffet bedre.
Fredsprisen skal deles ut til mennesker eller organisasjoner som har utmerket seg gjennom nedrustnings-, ikke-voldelig konflikthåndtering, og forsoningsarbeid. Nobelkomiteen har med denne prisen ikke blidgjort sine tradisjonelle kritikere, men prisen oppleves ukontroversiell og populær, og til glede for folk flest.
Dersom Thorbjørn Jagland ønsket å imøtekomme kritikken burde Nobelkomiteen eksempelvis gitt prisen til en organisasjon som Campaign Against Arms Trade (CAAT), som jobber for å begrense internasjonal våpenhandel. CAAT var en aktiv bidragsyter for å få på plass våpenhandelsavtalen Arms Trade Treaty, et svært viktig skritt mot global nedrustning. En slik pris hadde blidgjort kritikerne og Nobel selv hadde nok ikke blitt så misfornøyd han heller.
Innlegget ble publisert i VG fredag 17. oktober 2014.