Demokratiske utfordringer for unge i Europa

Det norske sivilsamfunn og engasjement er på mange måter unikt i en global kontekst. Sammenlignet med post-sovjetiske land har Norge mye å være stolte over – vi har et rikt organisasjonsliv, etablerte ungdomspartier fra hele den politiske skala og i år feirer vi også 100 år med stemmerett for kvinner. Dette understreker samtidig at det er viktig av vi er ikke er passive, men er bevist på å delta og utvikle det norske demokrati.

Foto og tekst: Elise Luhr Dietrichson og Kjersti Metliaas.

I november deltok våre praktikanter på konferansen ”Dare to Act”, som er støttet av EUs ungdomsprosjekt «Youth in Action», i fjellandsbyen Bukuriani i Georgia. De utvekslet erfaringer, utfordringer og visjoner om deltakelse i et ideelt demokrati, med deltakere fra Azarbaijan, Moldova, Tsjekkia, Polen og Italia.

Det eksisterer i dag en rekke tilbud og arenaer for ungdomsdeltakelse i Norge.  Allikevel opplever vi som jobber i organisasjoner at det er vanskelig å engasjere og nå ut til ulike grupper på tvers av samfunnet – som jo er nødvendig for god demokratisk debatt. Kanskje er ungdom i Norge overstimulert? Sosiale medier utgjør i dag en arena det er ekstremt vanskelig å markere seg. Diskusjoner som omhandler det norske sivilsamfunn har en tendens til å handle om hvordan å engasjere – det vi opplevde etter diskusjoner med unge fra demokratier i ulike deler av Europa var at spørsmålet – hvordan få lov til å engasjere seg i demokratiet dessverre fortsatt er et dilemma.

Til tross for en enorm utvikling de seneste årene, sliter sivilsamfunnene i Øst-Europa fremdeles med korrupsjon, manglende samarbeid og midler fra myndigheter, som resulterer i lav deltakelse. Særlig interessant var det å se hvordan post- sovjetiske land strever med å engasjere sivilsamfunnet og skape kultur for deltakelse blant ungdom. Deltakere fra de nye demokratiene ble sjokkert over de gode ordningene vi har å vise til i Norge; driftsstøtte og prosjektstøtte til organisasjoner, ungdomsråd og en naturlig arbeidsledighet på under 4 % er unikt i en europeisk kontekst.

Hvilke utfordringer står de unge overfor når det kommer til deltakelse i nye demokratier?
Flere ulike, men også felles erfaringer kom frem i gruppediskusjonene som omhandlet ungdomsdeltakelse. Mangel på finansiering ble nevnt som en av hovedutfordringene. I tillegg har ungdomsdeltakelse en tendens til å bli nedprioritert av politikere. I Azerbaijan eksisterer det i dag store spenninger mellom NGOer og myndighetene, og hvilke typer av NGOer som får lov til å eksistere er nøye kontrollert. Grunneleggende friheter blir ikke overholdt, i tillegg er det mangel på støtte fra internasjonale donorer.

NGOer som vi i Norge gjerne skryter av å ha i drøssevis, har i andre land også en negativ betydning. I land som Georgia er det ekstremt enkelt å registrere NGOer, og flere misbruker denne muligheten, noe som igjen gjør det vanskelig for seriøse aktører og nå frem til donorer. Deltakerne fra Moldova hadde flere ganger opplevd at ulike partier og politikere som først hadde deltatt som partnere etter hvert hadde `stjålet` gode prosjekter som i utgangspunktet var utarbeidet av organisasjonen.

Det politiske liv i Italia er preget av «gamle menn» som ikke er interessert i å inkludere og støtte ungdomsdeltakelse. Sivilsamfunnet har aldri vært en politisk prioritet, uttalte deltakerne fra Italia.

Ungdomsdeltakerne fra land som tidligere var en del av Sovjet pekte alle på mangelen på kultur for deltakelse, som en av de største utfordringene. Folk tror ikke på `deltakelse` og de påvirkningsmulighetene som ligger i sivilsamfunnet. Det er mangel på motivasjon og man tror ikke det er mulig å endre status quo.

Finanskrisen har også brakt med seg en rekke utfordringer for demokratiet. I Moldova er det vanskelig å engasjere ungdom i langsiktige prosjekter da de ofte drar til andre land og de store byene for å studere – de unge ser ikke hvilke muligheter som ligger i Moldov. De samme tendensene var også tilstede i Georgia, Polen og Italia.

DSCN9238
Representanter fra den georgianske organisasjonen, DRONI. 

Konkrete steg mot deltakelse og et mer aktivt demoktati 
Til tross for store utfordringer viste alle deltakerne et enormt engasjement og pågangsmot. Samtlige deltakere hadde flere imponerende prosjekter å vise til. Særlig imponerende var den georgianske organisasjonen DRONI sitt prosjekt, ”Human Library”. På det lokale biblioteket engasjerte organisasjonen vanlige mennesker til å fortelle sin historie, for på denne måte engasjerte folk i alle aldre og samfunnslag – everybody has a story to tell, and experiences to share.  Med dette prosjektet håpet DRONI og kunne bryte med stereotypene og forene lokale krefter.

Fortsatt store utfordringer
Etter en spennende uke på konferansen ”Dare to Act”, sitter vi igjen med at Norge fremdeles har mye å lære. Vi står fremdeles overfor mange av de samme utfordringene som de Østeuropeiske landene, som det å inkludere og engasjere ungdom fra ulike sosiale lag. I tillegg er det viktig å gjøre seg bevisst på de enorme utfordringene som europeisk ungdom i dag står overfor. Men det erogså  viktig at vi ikke blir passive til utviklingen i det norske sivilsamfunnet og stopper å bry oss om det mangfoldet vi lenge har jobbet for i det norske demokrati.

I am only one, but i am still one. I cannot do everything, but still i can do something. I will not refuse to do that something i can do. – Helen Keller


2013-11-28 14.53.23

Elise Luhr Dietrichson poserer her med Stalin, som er opprinnelig er fra Georgia. Ikke akkurat et forbilde når det kommer til deltakelse. 

DSCN9240
Deltakere fra the Peace Corps og Polen presenterer prosjektskisse på ungdomsdeltakelse.

1459053_10202792584638978_1993683079_n
Hva betyr egentlig undomsdeltakelse?