Assad i kampen mot terror

Fredsforhandlingene i Montreux er i gang. Assad har sendt en stor gruppe representanter, ingen forventer at han vil tilby sin avgang, alle forventer derimot at han vil fremstille seg selv som den fornuftige og ansvarsfulle leder i et land preget av kaos.

Assad er mannen som driver en borgerkrig for å bekjempe ekstremisme og terror. Assad er mannen det internasjonale samfunn kan forhandle med, Assad er også mannen som tillot destruksjon av kjemiske våpen ledet av fredsprisvinnerne, OPCW. Dette er bildet Assads regime kjemper for å skape. Og for flere internasjonale ledere oppleves han nå som det beste av to onder.

Det er mange selvmotsigelser i denne konflikten, som i de fleste andre konflikter der stormaktene er involvert. USA og Russland vil ta på seg rollene som fredsforkjempere, samtidig som begge land anklages for å sende inn våpen til de ulike partene og dermed forlenge en krig som for lengst kunne vært over ifølge den Italienske journalisten, Francesca Borri, som nå er en av få vestlige journalister igjen som rapporterer fra konflikten.

“The west claims to fight terrorism, but it secretly feeds terrorism”, uttalte den syriske utenriksministeren, Walid al-Moallem, i dag. Delegasjonen er simpelthen drevet til å delta i forhandlingene av frykt for at hele Midtøsten skal kollapse som en konsekvens av våpenstrømmen utenfra, sa Moallem.

En grunnleggende metode i konflikthåndtering er å unngå å komme med aggresive formuleringer og anklager mot den andre parten. Dette var også Ban Ki-Moons oppfordring til deltagerne på konferansen. En oppfordring som ble ignorert av Moallem.

Den Syriske opposisjonslederen, Ahmad Jarba, anklaget videre Assads regime for forbrytelser mot menneskeheten. Kerry er fortsatt tydelig på at Assad, etter hans brutale handlinger mot sitt eget folk, aldri vil kunne være del av en overgangsregjering.

Det ser mørkt ut for videre fredsforhandlinger mellom partene. 

 

Kilde: “Syria acuses the west of pouring arms into the hands of terrorists” – The Guardian, 22.01.14 og Aftenposten, 22.01.14