Tallene for flyktninger går ned, mens antall internt fordrevne fortsetter å øke. Onsdag 14. mai lanserte Flyktninghjelpen (NRC) rapporten ”Global Overview 2014: People internally displaced by conflict and violence”. Deres analyser estimerer at ved utgangen av 2013 var 33,3 millioner mennesker internt fordrevet som følge av internasjonal og intern konflikt, generalisert vold og menneskerettighetsbrudd. Hele 63 prosent av verdens internt fordrevne kommer fra landene Syria, Colombia, Nigeria, DR Kongo og Sudan. Tallene er de høyeste Flyktninghjelpen har rapportert om siden de startet kartleggingen i 1998. Siden 2012 har antall internt fordrevne mennesker økt med 4,5 millioner, eller 16 prosent.
Sammensatte årsaker
Årsakene til at folk ender opp som flyktninger i eget land er ofte komplekse og sammensatte. Naturkatastrofer er ofte en utløsende faktor for kamp om ressurser, som igjen medvirker til konflikt og krigføring. Vold og menneskerettighetsbrudd mot etniske minoriteter, kvinner og organiserte aktivister, driver folk på flukt i frykt for egen og andres sikkerhet. Religiøse skillelinjer, organisert kriminalitet og såkalte utviklingsprosjekter er også medvirkende faktorer som kan trigge konflikt eller tvinge mennesker bort fra området de er bosatt i.
Politisk sensitivt
Spørsmålet om internt fordrevne er et politisk sensitivt tema. Siden tidlig 2000-tallet har det politisk fokuset på denne gruppen mennesker vært lite, med få nye politiske initiativer og bistand rettet mot de. I 2013 opplevde det humanitære systemet en kapasitetskrise, der flere områder hadde behov for oppmerksomhet på samme tid, men på grunn av uendrede bevilgninger til dette arbeidet måtte noen områder prioriteres fremfor andre. ”I dette tilfelle kan man si at Somalia, Sør-Sudan og den Sentralafrikanske Republikk kom i skyggen av Syria-krisen,” uttrykte panelet. Videre varierer det fra land til land hvordan man definerer interne flyktninger. Det er ofte vanskelig å få tilgang til korrekt data, mange myndigheter vil ikke oppgi sine tall, og det er ofte vanskelig å nå de utsatte menneskene med humanitær hjelp.
De mest sårbare og minst beskyttede
Internt fordrevne er ikke juridisk beskyttet av Flyktningkonvensjonen på samme måte som flyktninger som har krysset en internasjonal grense. I Syria er halvparten av befolkningen på flukt, hele 6,5 millioner mennesker er internt fordrevet og 2,5 millioner har flyktet til naboland i regionen. De med minst ressurser forblir i landet, da de mangler de økonomiske, sosiale eller politiske forutsetningene som må til for å flykte til et annet land. Slik blir internt fordrevne svært sårbare, og uten beskyttelse står de i fare for å utsettes for videre vold, menneskerettighetsbrudd og konflikt.
Behov for ny politikk
Flyktninghjelpen anbefaler at tiltak settes i kraft for å øke beskyttelsen av mennesker som er på flukt i eget land. FNs retningslinjer for internt fordrevne må implementeres. Videre må det utvikles flere bindende beskyttelsesregimer, tilsvarende Den Afrikanske Unions ”Kampala Convention on Internally Displaced Persons”. Konvensjonen er et regionalt, juridisk beskyttelsesinstrument som forplikter regjeringer å sikre menneskerettigheter og grunnleggende behov til mennesker som er internt fordrevne. Flyktninghjelpen anbefaler også at det internasjonalt rettes mer humanitær bistand direkte til mennesker som er på flukt i eget land, for å bedre deres situasjon og sikre deres rettigheter.
Les hele rapporten her.